Hva er sommersolverv?
Sommersolverv markerer det punktet i jordens bane rundt solen hvor den nordlige halvkule heller mest mot solen. Dette skjer fordi jordens rotasjonsakse har en helning på omtrent 23,5 grader. Når denne helningen vender direkte mot solen, står solen høyest på himmelen midt på dagen – og vi får den lengste perioden med dagslys.
I Norge inntreffer sommersolverv vanligvis den 20. eller 21. juni. I 2025 skjer det fredag 20. juni, klokken 22.50 norsk tid.
Et globalt fenomen – med lokale uttrykk
På den nordlige halvkule feires sommersolverv som inngangen til sommeren, selv om den meteorologiske sommeren ofte begynner tidligere. På den sørlige halvkule er det motsatt: der markerer dette tidspunktet vintersolverv, altså årets korteste dag.
I Norge og andre nordlige områder, spesielt nord for polarsirkelen, betyr dette at solen ikke går ned i det hele tatt – fenomenet kjent som midnattssol. I Bodø vil solen for eksempel være synlig hele døgnet fra 1. juni til 13. juli.
Historisk og kulturell betydning
Siden oldtiden har sommersolverv blitt markert som en overgangstid – et vendepunkt i året. I Norden knyttes det tett til jonsok eller Sankthans, som feires 23. juni, med røtter både i førkristen midtsommerkult og senere kristen tradisjon. Sankthansbålet er blant de mest gjenkjennelige symbolene.
Også andre kulturer har hatt sine markeringer:
- I Stonehenge i England samles tusenvis ved soloppgang på solvervsdagen. Monumentet er bygget slik at solstrålene treffer sentralt gjennom steinrekken denne morgenen.
- I Egypt sammenfalt solverv med Nilens årlige oversvømmelse og ble tolket som en guddommelig hendelse.
- I Inkaenes rike i Sør-Amerika ble det holdt soltilbedelses-seremonier under Inti Raymi-festivalen i Cusco.
Lyst og mørkt – også for kropp og sinn
Den ekstra dagslysmengden vi får i juni har faktisk en fysisk påvirkning på oss. Dagslys stimulerer produksjonen av serotonin – en nevrotransmitter knyttet til humør, energi og velvære. Mange føler seg mer våkne, glade og aktive i tiden rundt solverv.
Men for noen kan de lange dagene gi motsatt effekt. Søvnvansker, overaktivitet og en følelse av uro er ikke uvanlig. For å sove bedre anbefaler eksperter mørklegging og faste døgnrytmer – også i lyse netter.
Solens vandring – fra solverv til solverv
Etter sommersolverv begynner solen sin langsomme tilbakegang på himmelen. Dagslysperioden blir gradvis kortere, og vi går mot høstjevndøgn i september og deretter vintersolverv i desember. På samme måte som sommersolverv markerer en topp, markerer vintersolverv et bunnpunkt.
Dette kretsløpet – jevndøgn og solverv – skaper rammene for årstidene våre, og har vært avgjørende for jordbruk, kalenderutvikling og religiøse markeringer i flere tusen år.
Slik kan du markere sommersolverv
Vil du gjøre noe spesielt i år? Her er noen forslag:
- Opplev midnattssola: Reis nordover og se solen skinne hele natten.
- Tenn et bål: Sankthansfeiring har dype røtter i norsk tradisjon.
- Morgensol-ritual: Gå opp tidlig og se soloppgangen – det skjer ikke tidligere enn nå.
- Hold lysvake: Mange steder i verden feires solverv med levende lys, blomster og stillhet.
En påminnelse om syklisk tid
Sommersolverv minner oss om at tiden ikke bare er lineær – den er syklisk. Solens reise over himmelen er et gammelt urverk som alltid vender tilbake til start. Det gir oss rytme, mening og struktur. I en stadig mer digital og hektisk hverdag, kan det å vende blikket mot himmelen på årets lengste dag gi både undring og ro.
—
Visste du at…
- Ved ekvator er dagen nesten like lang hele året – solverv merkes lite.
- Solen "står stille" i noen dager rundt solverv – derav navnet sol-still-stand (latin: solstitium).
- I Oslo er dagen 18 timer og 50 minutter lang på solvervsdagen – mens i Tromsø varer den i 24 timer.
Kilder: Norsk kalender, NASA Earth Observatory, Universitetet i Oslo (Institutt for teoretisk astrofysikk), Store norske leksikon, NRK, The Royal Astronomical Society.
