En osteopat i Oslo undersøker bevegelighet og funksjon og vurderer hvordan belastning henger sammen med plagene. Det holder sjelden å bare peke på stedet der det gjør vondt.
Før du avtaler behandling, bør du tenke gjennom hva undersøkelsen skal avklare, og hvilke oppgaver du ønsker å mestre igjen. Å sitte gjennom et helt møte er et mer konkret mål enn å «bli bedre».
Beskriv plagene for å gi retning til undersøkelsen
Konsultasjonen starter med spørsmål om symptomene og hvordan de oppsto. Fortell om en bestemt hendelse hvis du husker den, for eksempel et tungt løft eller en vridning under trening. Hvis smerten kom gradvis, beskriver du når du først merket den. Skill mellom hva du kjente den gangen, og hva du kjenner nå. En tidligere skade er også relevant å ta opp, selv om den sitter et annet sted enn dagens smerte.
Bruk konkrete situasjoner. «Det strammer når jeg tar på sokkene» forteller mer om en bevegelse enn «ryggen er dårlig». Du trenger ikke forklare hvilken muskel som er årsaken. Beskriv heller hvor smerten sitter, og om den endrer seg når du beveger deg eller hviler. Osteopaten må undersøke plagene før dere diskuterer aktuell behandling.
Du kan oppsøke osteopat uten henvisning fra lege. Dette betyr likevel ikke at osteopaten erstatter fastlegen ved alle plager. Hvis du allerede har fått en medisinsk vurdering av ryggen, bør du fortelle hva legen undersøkte, og hvilke råd du fikk. Ta med opplysninger om tidligere undersøkelser hvis du har dem tilgjengelig. Da slipper behandleren å basere samtalen på at du husker alle detaljene fra et gammelt skadeforløp.
Undersøkelsen vurderer bevegelse og andre symptomer
Den kliniske vurderingen omfatter mer enn hvor langt du klarer å bøye deg. Osteopaten kan bruke ortopediske og nevrologiske undersøkelser for å vurdere om symptomene krever videre medisinsk utredning. Spør hva undersøkelsen skal avklare. En bevegelse som gjør vondt, er en observasjon, ikke alene en forklaring på smerten. Hvis du kjenner ubehag når du vrir overkroppen, bør du beskrive hvor det sitter, fremfor å presse deg lenger for å vise hvor bevegelig du er.
Osteopater har ikke rett til å sykmelde eller henvise direkte til offentlig bildediagnostikk. Hvis plagene gjør at du trenger sykmelding, må du derfor kontakte lege. Det samme gjelder spørsmål om henvisning til røntgen eller MR. Avklar dette før du bruker en konsultasjon på å be om dokumenter behandleren ikke kan skrive. Dersom osteopaten vurderer at en lege bør undersøke symptomene videre, ber du om en konkret forklaring på hva legen skal se etter, og hvem du bør kontakte.
Knytt behandlingen til en oppgave du vil mestre
Manuell behandling omfatter ofte mobilisering av ledd eller arbeid med bløtvev. Osteopater bruker også manipulasjon og tøying. Metodene er forskjellige. Behandleren bør forklare hva hen foreslår før behandlingen starter. Spør hvilket område teknikken retter seg mot, og hvorfor den er aktuell ut fra undersøkelsen. Navnet på en teknikk forteller ikke alene hva du vil merke eller oppnå med den. Si fra hvis en teknikk gjør vondt, og be om en forklaring før dere fortsetter.
Øvelser og råd om fysisk aktivitet inngår også i osteopatisk behandling. Be om å få prøve øvelsen mens behandleren ser på, fremfor å gå hjem med bare et navn på et ark. Du bør forstå hvilken bevegelse du skal gjøre, og hvilken belastning dere har avtalt. Hvis målet er å komme tilbake til løping, spør du hvordan øvelsen henger sammen med akkurat den aktiviteten. En øvelse på gulvet og en løpetur stiller forskjellige krav.
Det offentlige dekker som regel ikke behandling hos osteopat, og timene teller ikke med i frikortordningen. Før du avtaler flere konsultasjoner, ber du om en forklaring på hva dere skal følge med på mellom timene. Det kan være den konkrete oppgaven du tok opp i starten, som å reise deg fra stolen. Noter hvordan oppgaven kjennes etter behandlingen, i stedet for bare å vurdere hvordan kroppen føles mens du ligger på benken. Før du går, avklarer du hva du skal gjøre hvis øvelsen gir nye eller tydelig sterkere plager.
