41,1 grader celsius er den nye varmerekorden i Japan. Den ble satt i byen Kumagaya like nord for Tokyo mandag ettermiddag, lokal tid.
Rekorden kommer etter at Japan de siste ukene har opplevd langt høyere temperaturer enn det som er normalt for årstiden. De offisielle tallene i Japan viser at tolv mennesker så langt har mistet livet som følge av varmen.
51,3 grader i Algerie
Samtidig opplever en rekke andre land hetebølger i disse dager, og her hjemme er vi nå inne i en av tidenes varmeste somre. Foreløpig har det ikke blitt satt noen ny maksimumsrekord i Norge denne sommeren, selv om vi nå har hatt over 30 dager hvor det er registrert over 30 grader på en eller flere målestasjoner. Den høyeste målte temperaturen er inntil videre 35,6 grader, som ble satt i Nesbyen i Buskerud 20. juni 1970.
De siste årene har likevel en rekke andre land satt nye varmerekorder. Tidligere i sommer tangerte Algerie sin varmerekord på hele 51,3 grader. I fjor sommer satte Spania ny varmerekord på 47,3 grader. Også Tyskland har satt varmerekord de siste årene, da det sommeren 2015 ble målt 40,3 grader med en drøy måneds mellomrom. Vårt naboland Finland satte varmerekord sommeren 2010, med 37,2 grader.
I Sverige kan det denne uken også gå mot varmerekorder på enkelte målestasjoner, selv om det ikke er sikkert om den nasjonale rekorden på 38 grader fra 1933 og 1947 vil bli slått.
Ikke bare klimaendringer
Ifølge klimaforskere vil vi sannsynligvis få oppleve flere hetebølger og nye varmerekorder i årene som kommer, blant annet som følge av klimaendringene. 2017 var ett av de tre varmeste årene som noen gang er målt, og hele 17 av de 18 varmeste årene siden 1860 har vært etter år 2000.
Klimaforsker Dann Mitchell ved universitetet i Bristol i Storbritannia er likevel klar på at hetebølgen den nordlige halvkule opplever i disse dager ikke utelukkende skyldes klimaendringene.
– Det har vært noen utrolige rekorder som er satt de siste ukene. Likevel burde vi ikke overvurdere klimaendringenes påvirkning, fordi det er klart at også andre faktorer spiller inn, sier Mitchell til The Guardian.
Han sier at en av disse faktorene er jetstrømmene, som er vinder i atmosfæren som påvirker værendringer.
– Jetstrømmen vi opplever nå er ekstremt svak og, som et resultat av dette, blir områder med høytrykk værende i lang tid over samme sted, sier Mitchell.
