Det nye historiske befolkningsregisteret skal inneholde informasjon om absolutt alle som har levd i Norge de siste 200 årene. Det betyr at man vil kunne følge folk tilbake i seks til sju generasjoner, skriver forskningsmagasinet Apollon.
Norsk Regnesentral, Arkivverket, Statistisk sentralbyrå, Norges arktiske universitet (UiT) og Folkehelseinstituttet står bak databasen.
Befolkningsregisteret vil inneholde informasjon om rundt ti millioner nordmenn som har levd i Norge.
Hensikten med registeret er ikke å lage en teknisk liste over personer som har levd, men å hente ut informasjon om personene og bosteder.
– Registeret er en verdifull kilde til å studere arvelighet av sykdommer og lidelser, sier førsteamanuensis Tone Omsland ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
De viktigste kildene blir kirkebøkene og folketellingene. Men også emigrantlister, helseregistre, protokoller fra skifteretten, fengselsprotokoller, innkalling til Forsvaret og dødsannonser blir viktige kilder til informasjon.
