Når det kommer til den tradisjonelle julematen, så er det snakk om en del kraftige smaker og mye fett, og det er vanskelig å pare dette med en vin eller liknende. Man trenger en akevitt med litt kraft, mye smak og en høy alkoholprosent. Dette har med å gjøre at akevitt bærer smak samtidig som den har en rensende effekt. Når det er sagt så er det viktig å drikke akevitt "riktig" for å oppnå de gode smakene.
Ifølge en undersøkelse utført av Opinion i fjor, på vegne av Arcus, drikker nordmenn som regel akevitt feil. Med dette menes at de fleste ikke vet at serveringstemperatur er en viktig faktor. Hele 42 prosent av nordmenn drikker akevitt til jul, og over halvparten drikker den ikke etter akevittekspertens anbefalte instruksjoner.
Skal drikkes romtemperert
Akevitt skal nemlig ikke serveres for kald. Rundt halvparten av nordmenn som drikker akevitt, gjør likevel det. Mer nøyaktig foretrekker rundt én av tre å servere akevitt kjøleskapskald og 15 prosent liker den dypfryst. Samtidig drikker 41 prosent akevitt romtemperert. I følge Ambassadør Minothi, skal akevitt serveres romtemperert, men svaret er likevel ikke helt svart-hvitt.
– En god tommelfingerregel er å servere fatmodnede akevitter, de en gjerne kaller for brune akevitter, ved romtemperatur på 18°C til 20 °C. Blanke akevitter, derimot, kan serveres noe kaldere –til rundt 12°C til 16 °C, forteller Minothi.
Minothi trekker frem Gilde Juleaquavit som et eksempel på en akevitt som skal serveres romtemperert, og Gilde Aquavit Dill, og Simers Taffel, er eksempler på de som kan serveres noe kaldere.
– Grunnen til at riktig temperatur er elementært for hvordan akevitten skal drikkes har med smak å gjøre, og selvfølgelig hvilke matretter den skal pares med, fortsetter Minothi.
For fatmodnede akevitter gjør «riktig» temperatur at smaken kommer bedre frem. Når det kommer til blanke akevitter, drikkes dette gjerne til sjømat eller liknende, og da smaker det bedre med en litt kaldere akevitt. Når akevitten er litt kaldere blir også smaken av alkohol dempet.
Det er også viktig å merke seg at hvis akevitten blir for varm blir heller ikke smaken veldig fremtredende.
Ribbe den soleklare julefavoritten
Julen er synonym med deilig mat, men hva spiser egentlig nordmenn flest til jul? Blant respondentene i undersøkelsen fra Opinionen peker ribbemiddag på juleaften seg frem som en klar favoritt. Over halvparten spiser ribbe, og et godt stykke bak ligger de som spiser pinnekjøtt med 38 prosent. Tall fra undersøkelsen viser også at sannsynligheten for at du drikker akevitt til julemiddagen er svært høy dersom det er ribbe som blir servert. Blant de som spiser torsk eller lutefisk, som utgjør 10%, er det hele 57 prosent som serverer akevitt.
At det er akevitt mange drikker til juleribben er kanskje ikke så tilfeldig. Ribbe er en tyngre rett som passer godt sammen med sterkere brennevin. Likevel kan også geografien fortelle oss noe om hvordan ribben og akevitten har blitt en folkekjær duo i juletider. Ribbe er den soleklare favoritten når østlendinger skal velge julemåltid. Samtidig er det jo nettopp på Østlandet de aller fleste poteter – akevittens hovedingrediens – blir produsert. Da er det nok ikke så tilfeldig at ribben og akevitten nærmest blir uadskillelige for mange nordmenn når julen nærmer seg.
Hva skal man gjøre med akevittrestene etter jul?
Når julaften begynner å gå mot slutten, og mat og drikke er konsumert i volumer, har mange nordmenn fortsatt akevitt til overs, «resteakevitt». Denne kan man så klart spare på til neste år, men man kan også dra nytte av den utover det tradisjonelle julemåltidet. Det finnes nemlig flere muligheter som gjør at du kan bruke disse akevittrestene selv etter julaften. Akevitten kan brukes både som aperitiff eller avec til enhver anledning, man kan tilsette akevitt i mat, eller i en drink på f.eks. nyttårsaften. På denne måten kan dråpene nytes langt inn i det nye året, om du så drikker den etter tradisjon eller om du ønsker å prøve noe helt nytt.
