onsdag, 14 oktober 2020 09:53

Har nådd 80 millioner personnavn i Digitalarkivet

Skrevet av
Fra papir til søkbare data. Fra papir til søkbare data. Foto: Arkivverket

Søker du etter en person på Digitalarkivet, vil du nå søke i en database med 80 millioner personnavn. Dette er en fordobling over natten og gjør søk etter personer mye enklere for brukerne.

Årsaken til den gledelige økningen er Arkivverkets flerårige samarbeid med de internasjonale slektsgranskingsfirmaene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF). Disse har bidratt til å gjøre prestens innførsler i kirkebøker fram til et stykke utpå 1900-tallet søkbare. Til gjengjeld får firmaene publisere informasjonen også på sine nettsider.

Viktig med kildekontroll

En stor del av dataene er lest digitalt og for seriøse slektsgranskere innebærer dette kildekontroll. Et tilfeldig oppslag viser at Danmarksgaten har blitt til Dammestagen. Men så lenge kilden alltid er oppgitt sammen med oppslaget, er det en grei sak å sjekke at informasjonen er riktig.

Mange bruksområder

Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, og har en mengde frivillige som har bidratt med innhold til Digitalarkivet i mange år. Generalsekretær Anne Schiøtz er svært glad for nyheten om at slektsforskerne nå kan søke i dobbelt så mange personnavn som før:

– Dette gjør jobben deres enklere og raskere, men enda viktigere er det at de vil føle seg trygge på at de faktisk har funnet de personene som finnes i kildene. Det er jo blitt slik at folk forventer å finne søkbare data, og det er flott at Digitalarkivet nå kan tilby det i enda større grad enn før, sier Schiøtz.

Men det er ikke bare slektsforskere som kan nyte godt av tilskuddet. Dataene som nå blir søkbare blir også et viktig bidrag til Historisk befolkningsregister (HBR). Dette er et prosjekt som samler historiske personopplysninger for å lage en oversikt over Norges befolkning tilbake til 1800. Registeret blir viktig for forskere, ikke bare historikere, men også for forskning innen for eksempel medisin og økonomi. Dataene fra kirkebøkene som nå er på plass, dokumenterer viktige livshendelser og vil derfor være et stort bidrag til prosjektet. HBR er ledet av Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø og er et samarbeid der Arkivverket deltar sammen med flere statlige aktører. Arbeidet er støttet av Norges Forskningsråd.

At informasjonen i arkivene får flere bruksområder, gleder også riksarkivar Inga Bolstad.

– Som Norges største dataforvalter er Arkivverket opptatt av at folk skal ha enkel tilgang til våre historiske data. Samarbeidet med AMF har gjort en stor mengde data enkle å søke i. I tillegg er vi opptatt av å finne nye måter å samarbeide med privat sektor på. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som kom i fjor, legger vekt på at vi i større grad skal samarbeide med næringslivet. Dette arbeidet faller godt innunder det.

Andre saker å lese

Innbyttermål holdt liv i Vålerengas gullhåp: – En trå kamp

03-09-2025 Sport NTB - avatar NTB

Innbyttermål holdt liv i Vålerengas gullhåp: – En trå kamp

Hønefossjentene ga ikke noe gratis. Vålerenga måtte slite for å redde 3 poeng onsdag.

Les mer i RingeriksAvisa

Sterk boligprisvekst i august – opp 1,7 prosent

03-09-2025 Nyheter NTB - avatar NTB

Sterk boligprisvekst i august – opp 1,7 prosent

August var en god måned for boligselgere. Etter et prisfall i juli peker pilene igjen oppover på landsgjennomsnittet for boligprisene.

Les mer i RingeriksAvisa

TOP-5 antrekk for offentlige møter

01-09-2025 Nyheter Jan Erik Johansen - avatar Jan Erik Johansen

TOP-5 antrekk for offentlige møter

Når man skal delta på et offentlig møte, enten det er et formelt arbeidsmøte, en konferanse eller en sosial sammenkomst, spiller antrekket en avgjørende rolle. I Norge er det en...

Les mer i RingeriksAvisa

Skoleansatt fant håndgranat på skolens område

01-09-2025 Blålys brann politi ulykker NTB - avatar NTB

En ansatt på Brånås barneskole i Lillestrøm fant mandag en håndgranat inne på skolens område. Granaten viste seg å være ekte, men tom og dermed helt ufarlig.

Les mer i RingeriksAvisa