– Dette er ren ekspropriasjon uten noen form for kompensasjon. Det er snakk om store verdier og åpner for grunnleggende spørsmål om hva eiendomsretten betyr, sier fornybardirektør Eivind Heløe i Energi Norge, som er interesseorganisasjon for vannkraften.
Han mener regjeringen undergraver tilliten til systemet, noe som vil påvirke viljen til å investere ikke bare i vannkraft men også i annen fornybar energi som vindkraft på land og til havs i årene som kommer.
– Over natten kan staten bare inndra 10 prosent av eierandelene. Hvem vil investere i et sånt land? spør Heløe retorisk.
Titalls milliarder
Bakgrunnen for kritikken er at regjeringen har foreslått å øke skattene på vannkraft for å skaffe nye inntekter til et stramt budsjett. Med flere skatteendringer vil statens inntekter fra vannkraften bli 73 milliarder kroner, ifølge regjeringens anslag, mot 16,6 milliarder i fjor.
Staten tar blant annet inn mer av overskuddet ved å øke grunnrenteskatten, en skatt på fortjeneste på naturressurser. Dette overskuddet er basert på investeringene som er gjort i kraftverk opp gjennom årene. Men med regjeringens forslag får ikke kraftselskapene like mye tilbake i form av redusert skatt på verdien av investeringer som alt er gjort.
– Staten overtar eierskapet
Beregninger som konsulentselskapet Thema har gjort, viser at dette beløper seg til over 50 milliarder kroner over de neste 30 årene, ifølge Energi Norge. Det vil si at staten inndrar store deler av eierskapet til de viktigste kommunale investeringene og inntektsskaperne, hevder bransjeorganisasjonen.
– Skal grunnrenteskatten virke nøytralt må satsen ligge fast over levetiden for investeringen. Men den økte skatten omfatter også alle tidligere investeringer, og det blir dermed en kraftig kapitaloverføring fra eierne til staten, forklarer Heløe.
Heløe mener regjeringen i realiteten eksproprierer, altså inndrar, store verdier fra kommunenes investeringer i vannkraft.
– Dette er verdier som skulle gå til enten velferdsproduksjon eller fornybarinvesteringer. Jeg tror mange ikke forstår rekkevidden av forslagene, mener Heløe.
– Har liten betydning for investeringer
Statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet mener på sin side at økningen i grunnrenteskatten har lite betydning for investeringer som er gjort. Han viser til at grunnrenteskatten for vannkraften nylig ble lagt om til såkalt kontantstrømskatt, og at investeringer som ble gjort før dette, avskrives som før og gir friinntekt.
– Det er riktig at skattesatsen må ligge fast over tid for at en kontantstrømskatt skal være nøytral. Derfor er det bra at vi endrer satsen nå, kort tid etter at den ble omlagt til kontantstrømskatt, og ikke venter til den har fått virke lenge. For satsen bør økes, slik at mer av verdien tilfaller fellesskapet i form av gode velferdstjenester i hele Norge også i årene fremover, sier Vangen til NTB.
Vil fordele bedre
Regjeringen mener det er riktig å hente inn mer penger fra en bransje som tjener enorme summer på skyhøye kraftpriser for å fordele bedre. Noen av inntektene sendes tilbake til Kommune-Norge over statsbudsjettet, men regjeringen har ikke tallfestet hvor mye det er snakk om. De økte skatteinntektene bidrar også til å finansiere strømstøtten, forsvaret og mottak av ukrainske flyktninger.
Kraftselskapene er i stor grad eid av kommuner og fylkeskommuner, blant dem Oslo og flere andre av de største byene i Norge. Regjeringens grep har dermed blitt møtt med kraftig kritikk fra lokalpolitikere over hele landet, inkludert o rdførere som tilhører regjeringspartiet Ap.
Heløe påpeker at eierne i kraftbransjen i Norge ikke er «grådige kapitalister», men kommuner som bruker pengene til velferd for innbyggerne sine.
I tillegg til skatt til staten gir kraftselskapene også inntekter direkte til vertskommunene der kraftverkene ligger, blant annet med ordninger som konsesjonskraft.
Tok ut for mye av overskuddet?
Kraftselskapene melder nå at de vil droppe konkrete investeringer de hadde tenkt å gå videre med. Det kan blant annet ramme oppgraderinger av kraftverk, som kan gi økt strømproduksjon.
Det har tidligere vært rettet kritikk mot hvordan en del kommuner har brukt overskuddet fra kraftselskapene. På spørsmål om overskudd om kommunene har forvaltet inntektene godt når ikke mer har vært investert tilbake i kraftproduksjon tidligere, svarer Heløe:
– Som alle eiere tar kommunen ut overskudd. Men forskjellen er at de bruker dem til å produsere velferdstjenester. Har de tatt ut for mye utbytte? Det kan hende de i perioder har gjort det. Men det har ikke gått til privat forbruk.
