I skogbruket er det i dag en økende interesse for alternativer til flatehogst. Større deler av samfunnet etterspør også et mer kontinuerlig skogbilde.
– Vi ser en endring i hva både skogeiere og folk flest foretrekker, sier Andreas Brunner, professor i skogskjøtsel ved NMBU.
– Trenden generelt er et ønske om mer skogdekket landskap, og mindre flatehogst.
I tillegg krever nye skogstandarder endret skjøtsel og hogst. Disse trendene medfører økt behov for kunnskap og kursing i lukkede hogstformer.
Tett og variert skog
Lukkede hogstformer er et overbegrep som omfatter en rekke hogstformer, inkludert bledning.
– Bledningssystemet er den lukkede hogstformen som fører til mest kontinuitet i skogbildet, sier Brunner.
I bledningsskogen opprettholdes det hele tiden en relativ tett skog med trær i forskjellige dimensjoner. Bledningssystemet er en form for selektiv hogst, fordi det bare høstes enkelttrær. Resultatet er mer varierte bestander hvor det kontinuerlig etableres nye små trær gjennom naturlig foryngelse.
Ingen tradisjon for denne hogstformen
– I Norge har det, i motsetning til sørover i Europa, ikke vært noen tradisjon for å praktisere bledning de siste 70 årene, sier Brunner.
Derfor må norske skogforvalterne etterutdannes. Skogkurs og SKOGSKOLEN er i gang med å utvikle nettbaserte etterutdanningskurs for skogforvaltere om bledningssystemet.
I den sammenheng har forskerne Andreas Brunner fra NMBU, og Kjersti Holt Hanssen og Aksel Granhus fra NIBIO sammenstilt kunnskap om bledningssystemet.
Basert på 30 år med forskning
Rapporten er delvis basert på langsiktede forsøk i Norge, Sverige og Finland. En rekke forskningsprosjekter i Norge har de siste 30 årene bidratt med kunnskap om bledning. KONTUS-prosjektet anla for 20 år siden en rekke prøveflater med bledningshost. To masterstudenter fra NMBU har med gjenmålinger opprettholdt disse prøveflatene.
Den siste analysen av dataene fra alle bledningsforsøk i Norge i masteroppgaven til Maria Åsnes Moan fra 2021 har gitt forskerne grunnlag for å anbefale konkrete forvaltningstiltak i bledningsskogen.
– Mine analyser viste at bestandstettheten har en stor påvirkning på veksten i disse skogene, sier Moan.
– Derfor må bestandstettheten være høy nok. Samtidig var foryngelsen på et tilfredsstillende nivå i alle prøveflater, også de med høy tetthet, sier hun videre.
