annonse3

torsdag, 09 april 2026 09:26

Har Ringeriksbanen evig liv?

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Har Ringeriksbanen evig liv? Illustrasjon: ChatGPT etter instruks fra Frank Tverran

En ny serie utredninger fra Jernbanedirektoratet gir ny tyngde til én hovedkonklusjon: Norge klarer ikke fremtidens transportbehov – eller klimamålene – uten en kraftig satsing på jernbane. For Ringerike og spørsmålet om Ringeriksbanen, kan dette være et viktig signal.

– Vi løser ikke utfordringene uten jernbanen, fastslår jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke i pressemeldingen.

Et transportsystem under press

Bakgrunnen er tydelig: Befolkningen vokser, særlig rundt de største byene, og transportbehovet vil øke kraftig frem mot 2050. Samtidig skal utslippene ned.

Jernbanedirektoratets tre nye utredninger – fjerntogstrategi, godsstrategi og kollektivstudie for Østlandet – peker alle i samme retning:

  • Kapasiteten på vei er ikke nok
  • Flytrafikk må erstattes på enkelte strekninger
  • Godstransport må over fra vei til bane
  • Oslo-området er allerede sprengt i rushtiden

Dette er ikke nye problemstillinger. Men det nye er tydeligheten: uten nye jernbaneprosjekter vil systemet ikke holde.

Ringeriksbanen – den manglende brikken

Selv om Ringeriksbanen ikke er eksplisitt nevnt i pressemeldingen, ligger den som en underliggende forutsetning i flere av analysene.

Fjerntogstrategien peker på behovet for kortere reisetider mellom de store byene, spesielt Oslo–Bergen. Her er Ringeriksbanen helt sentral:

  • Den vil kutte reisetiden betydelig
  • Den vil øke kapasiteten på Bergensbanen
  • Den vil gjøre tog mer konkurransedyktig mot fly

Når direktoratet slår fast at «kortere reisetid og flere avganger» er avgjørende, er det i praksis et argument for nettopp slike prosjekter.

Østlandet: Kapasiteten er sprengt

Kollektivstudien gir kanskje det tydeligste signalet:

  • 185 000 mennesker reiser daglig inn og ut av Oslo
  • Kapasiteten er allerede fullt utnyttet i rush
  • Det trengs et «betydelig kapasitetsløft»

Direktoratet anbefaler blant annet en ny rikstunnel gjennom Oslo – et gigantprosjekt som tidligst kan stå ferdig i 2052.

Men dette reiser et åpenbart spørsmål: Hva med prosjektene som allerede er planlagt – som Ringeriksbanen?

For uten nye banestrekninger inn mot Oslo vil heller ikke en ny tunnel alene løse kapasitetsproblemene.

Gods og beredskap – et nytt argument

Godsstrategien gir ytterligere tyngde til jernbanesatsing:

  • Tog er mer energieffektivt enn lastebil på lange strekninger
  • Det gir bedre beredskap og forsyningssikkerhet
  • Militær mobilitet er avhengig av jernbane

Dette er argumenter som har fått økt politisk betydning de siste årene.

For Ringeriksbanen betyr det at prosjektet ikke bare handler om pendling – men også om nasjonal beredskap og logistikk.

Veien videre: NTP 2028

De tre utredningene skal nå brukes som grunnlag for neste Nasjonale transportplan (NTP), som legges frem i 2028.

Det betyr:

  • Nye prioriteringer skal gjøres
  • Prosjekter kan løftes – eller skyves ut i tid
  • Kampen om midlene blir hard

For Ringerike er spørsmålet dermed ikke bare teknisk – men politisk.

Et forsiktig håp

Det finnes ingen direkte lovnad om Ringeriksbanen i materialet fra Jernbanedirektoratet. Men konklusjonene peker i én retning:

  • Norge trenger mer jernbane
  • Kapasiteten må økes kraftig
  • Reisetidene må ned

Alt dette er kjernen i argumentasjonen for Ringeriksbanen.

Dermed kan de nye utredningene tolkes som et styrket faglig grunnlag for prosjektet – men ikke som en garanti.

Spørsmålet er om politikerne følger opp.

For Ringerike har hørt dette før.

 

? Stortingets vedtak om Ringeriksbanen – kronologisk oversikt

1. 1955 – første prinsippvedtak (historisk utgangspunkt)

  • Stortinget vedtok første gang ideen om en forkortelse av Bergensbanen via Ringerike.
  • Planen ble imidlertid endret kort tid etter og ikke realisert.

? Dette er det tidligste politiske vedtaket, men fikk ingen praktisk oppfølging.

2. 18. juni 1992 – første moderne vedtak (helt sentralt)

  • Stortinget fattet et konkret vedtak om å:
    • forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Oslo–Hønefoss)
    • med sikte på oppstart i planperioden 1994–1997

? Dette regnes som det egentlige startpunktet for dagens Ringeriksbane-prosjekt.

3. 1996–1997 – vedtak om videre planlegging og trasévalg

  • Stortinget behandlet saken på nytt og:
    • godkjente at trasékorridor skulle legges fram for politisk beslutning
    • tok stilling til videre planlegging av prosjektet

? Dette var et viktig steg fra idé til konkret planlegging.

4. 2001–2002 – tekniske forutsetninger fastlagt

  • I forbindelse med jernbaneplanlegging vedtok Stortinget blant annet:
    • hvor banen skulle kobles på (Sandvika)
    • tekniske krav (bl.a. hastighet rundt 200 km/t)

? Prosjektet ble mer konkret – men fortsatt uten byggestart.

5. 2015 – vedtak om trasé og planprosess

  • Stortinget vedtok:
    • å oppheve tidligere planforutsetninger (Åsa-alternativet)
    • at regjeringen skulle velge endelig trasé før videre planlegging

? Dette ryddet vei for dagens løsning via Kroksund.

6. 2020 – reguleringsplan vedtatt (avgjørende milepæl)

  • Staten vedtok endelig reguleringsplan for:
    • Ringeriksbanen
    • og E16 Høgkastet–Hønefoss

? Dette betyr at prosjektet er ferdig planlagt og klart for bygging, men uten finansiering.

7. 2022 – budsjettforlik og videreføring som fellesprosjekt

  • Stortinget (gjennom budsjettavtale):
    • bestemte at Ringeriksbanen og E16 skulle videreføres samlet

? Et viktig politisk signal om at prosjektet fortsatt står ved lag.

8. 2024 – flertallsvedtak om å beholde prosjektet samlet

  • Stortinget stoppet forslag om å splitte prosjektet:
    • og ba om at det fortsatt skulle ligge samlet i transportplanleggingen

? Viser tydelig politisk vilje – men fortsatt uten penger.

9. 2025 – Nasjonal transportplan (vedtak nr. 829)

  • Stortinget vedtok:
    • at regjeringen skal videreføre Ringeriksbanen og E16 som fellesprosjekt

? Dette er det siste formelle vedtaket per i dag.

? Oppsummert – hva har Stortinget faktisk gjort?

Det mest dokumenterbare bildet er dette:

  • 1992: Prosjektet vedtas politisk
  • 1990–2000-tallet: Gjentatte vedtak om planlegging og trasé
  • 2015: Avklarer trasé og planprosess
  • 2020: Reguleringsplan vedtas (byggeklart prosjekt)
  • 2022–2025: Flere vedtak om å videreføre prosjektet

? I tillegg viser flere kilder at:

  • Prosjektet er «vedtatt flere ganger siden 1992»

⚠️ Den avgjørende mangelen

Til tross for alle vedtakene:

  • Det finnes ingen endelig investeringsbeslutning med finansiering
  • Byggestart er fortsatt ikke vedtatt i statsbudsjett

? Dette er grunnen til at prosjektet fortsatt ikke er realisert.

Stortinget har altså:

  • Vedtatt Ringeriksbanen politisk
  • Planlagt den ferdig
  • Gjentatt støtten flere ganger

Men:

  • aldri fullt ut vedtatt å finansiere den

Det er derfor prosjektet ofte omtales som et av Norges mest vedtatte – men ikke gjennomførte – samferdselsprosjekter.

Frank Tverran

Ansvarlig redaktør og skribent